En evaluering av Kunnskapsdepartementets program for digital kompetanse viser at skole-Norge ikke klarer å utnytte IT på en god måte.
Evalueringen er bestilt av
Abelia, NHO's landsforening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, og fastslår at bare 24 % av målene er nådd. Målene som er nådd er hovedsakelig mål knyttet til infrastruktur.
Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia, er skuffet over skole-Norge. Han konkluderer med at vi må slutte å telle pc-er, og at det store løftet fremover handler om å ta pc-ene i bruk.
Som deltager i skole-Norge er ikke konklusjonen om manglende måloppnåelse når det gjelder bruk av IT-utstyr noen overraskelse. Chaffey mener i følge
digi.no at store omstillinger må finne sted i skolen, og videre slår han fast at infrastrukturen ikke er et mål i seg selv.
Det er ikke særlig vanskelig å følge Chaffey på dette. Det er klart at skolen er inne i et paradigmeskifte vi ikke har sett like til. Samfunnet har i løpet av de siste ti årene endret seg fundamentalt i forhold til hvordan vi kommuniserer, sosialiserer og interagerer. Elever i dag er til de grader digitale i sin tid utenfor skolen, de lever i en verden der det digitale i større og større grad veves inn alle deler av livet, og hvor det kommende arbeidslivet nesten uten unntak krever digital kompetanse.
Vi lærere er digitale immigranter, og for de fleste av oss oppleves denne digitale integrasjonen kompleks. Men vår profesjon tillater oss ikke annet enn å brette opp ermene og skride til verket – faglig oppdatering. Så blir spørsmålet, hva er rammene for dette paradigmeskiftet eller omveltningen som Chaffey etterlyser?
Chaffey er åpenbart fornøyd med infrastrukturen, og mener flaskehalsen ligger andre steder. Han mener vi må slutte å telle pc-er. Mellom linjene leser jeg at han mener vi kan slutte å bruke så mye penger på pc-er nå.
Chaffey ønsker at satsingen framover ligger på å øke skolenes evne til å utnytte pc-ene, og jeg har ingen problemer med å følge ham på det. Men jeg tror det er skjebnesvangert feil å tro at infrastrukturen i norske grunnskoler i dag er tilfredsstillende. Hverdagen i de aller fleste norske grunnskoler i dag er at man har tilgang til digitale verktøy en begrenset del av uken. Kanskje har man blitt tildelt datarommet en time på mandag og en time på torsdag, eller man har to pc-er i klasserommet og et skap med bærbare halve onsdag. Kanskje har Chaffey brukt tilstanden i videregående skoler som utgangspunkt for sin analyse?
Mike Butler, chief executive på
Djanogly City Academy Nottingham, holdt et spennende foredrag på konferansen ”Skolen i digital utvikling” i november. Han har erfaringer fra en av Englands mest digitale grunnskoler. Til sammenligning refererte han hvordan debatten i England hadde gått fra tidligere å handle om hvor mange pc-er pr. barn via å diskutere om man skal ha en pc pr. barn, til nå å ikke være en diskusjon i det hele tatt. Standarden må være en pc tilgjengelig pr. barn til enhver tid. Butlers skole har for øvrig satset på mini-pc’er og andre håndholdte enheter framfor pc-er, og Butler mente dette var framtiden.
I praksis er det ofte slik i norsk grunnskole at tilgangen på digitale verktøy utgjør at terskelen for utnyttelse øker. 3 eller 4 elever pr. pc er ikke tilstrekkelig, og er et hinder for lærere når det gjelder å utnytte digitale verktøy. Dermed blir det også en hindring for utviklingen av den digitale kompetansen. Det er allment kjent at for at kompetanse er anvendt kunnskap. Anvendelse er et problem i dag.
Det er andre problemer knyttet til lærernes kompetanse også, som for eksempel manglende trykk på etterutdanning og kursing av lærerne og liten grad av digitalt fokus i lærerutdanningen.
Det er prisverdig at Chaffey setter søkelys på manglende ikt-kompetanse i skolen, men det er å håpe at videre økt utbygging av infrastruktur er et perspektiv som fortsettes å ivaretas.
.jpg)
Innlegg
